Årsmøte i Fiskebåt

Kjære alle sammen.                                                       *Sjekkes mot fremføring

Veldig hyggelig å være her.

Tusen takk til Fiskebåt for invitasjonen!

Forrige tirsdag sto jeg på slottsplassen og markerte startskuddet for en ny, ren Ap-regjering.

Et sterkt og samlet lag som jobber for å skape arbeidsplasser, aktivitet og verdier i hele landet, og forutsigbare rammevilkår for næringslivet.

Det gjelder ikke minst på fiskerifeltet.

Vi står nå i en geopolitisk situasjon som også påvirker norsk sjømatnæring.

Sikkerhetspolitisk spiller norske havner og havområder en sentral rolle.

Og handelspolitisk står vi overfor en ny hverdag.  

Vi vet ennå ikke hvordan Trumps handelspolitikk, og trusler om innføring av toll, vil kunne påvirke eksporten av norsk sjømat.

Men det jeg kan si er at regjeringen følger situasjonen tett.

*

Før vi snakker mer om året vi nå er godt i gang med, la oss ta et lite tilbakeblikk.

For vi har mye å være stolte av.

2024 ble nok et rekordår for eksport av norsk sjømat, målt i verdi.

Totaleksporten for norsk sjømat i 2024 endte på imponerende 175,4 milliarder.

Selv om verdirekorden i stor grad skyldes kronekursen, bekrefter tallene like fullt Norges sterke posisjon som leverandør av sjømat til mer enn 150 land.

Det er resultat av målrettet og beinhard jobbing over mange år.

Takket være en profesjonell og fremoverlent næring kan forbrukere over hele verden kose seg med sunn, trygg og bærekraftig norsk sjømat.

Så takk for at dere i Fiskebåt, og alle deres medlemmer, står på for å skape store verdier hver eneste dag.

*

Nå er det et drøyt år siden kvotemeldingen ble lagt frem, og på våren i fjor ble meldingen som kjent vedtatt i Stortinget.

Det var viktig at vi fikk landet denne enigheten.

Vi har gjort noen prioriteringer i kvotemeldingen.

For regjeringen har det vært viktig å bidra til en rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene.

Vi mener retningen vi har lagt til grunn i kvotemeldingen vil bidra til det.

*

Vi er heldige her i Norge.

Vi har store fiskebestander som har bidratt til å skape arbeid og bosetning langs kysten i generasjoner.

For regjeringen er det viktig at fisken også i fremtiden bidrar til å skape aktivitet og verdier langs kysten.

Dette er helt sentralt i samfunnskontrakten mellom hav og land.

Fiskerne, gjennom fiskesalslagslova og fiskesalgslaga, har et særlig ansvar til å bidra.

Markedsplassen for fisk skal ivareta både flåte og industri.

Markedsplassen må også legge til rette for at råstoff gjøres tilgjengelig for flest mulig kjøpere – det gjelder særlig fryst råstoff.

Kvotemeldingen slår fast at det skal gjennomføres en etterkontroll av fiskesalslagslova, og dette arbeidet jobber vi med nå.  

*

Det er for tiden krevende for fiskeflåten, på grunn av kvotenedgang og redusert aktivitet.

Dette rammer hele kysten. 

Som dere vet, er det nedgang i kvotene for torsk i inneværende år.

Og kvotene for hyse og sei i nord, er også redusert.

Det blir med andre ord tøffe tider for mange fremover. 

Det tar vi på største alvor.

Det er viktig å sikre en god og bærekraftig forvaltning av de store pelagiske bestandene vi deler med andre land.

Jeg er derfor glad for avtalen med Storbritannia og Færøyene om forvaltning, fordeling og ikke minst soneadgang for å fiske makrell, som ble inngått i juni i fjor. 

Denne avtalen sikrer stabilitet og fleksibilitet for næringen, og bidrar samtidig til å redusere fiskepresset.

Vi har også nylig inngått avtaler med Færøyene om kyststatsandeler på nvg-sild, en avtale som samlet tar ned det totale fiskepresse på nvg-sild med over 23 prosent og sikrer en mer forsvarlig forvaltning av silda.

I sammenheng med denne avtalen har vi også fått styrket norske fartøys adgang til å fiske kolmule i Færøysk farvann betraktelig, en avtale som jeg vet har stor betydning for den pelagiske flåten.  

Jeg vil også takke for faglig og strategiske råd dere kommer med i de ulike fiskeriforhandlingene, blant annet nå i høst, det er verdifullt for oss.

*

Som kjent, fastsettes kvotene basert på råd fra forskere, både nasjonalt og internasjonalt.

Beslutninger som henter sitt fundament i den beste tilgjengelig forskningen vi har, er viktig for å sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning av bestandene.

De som har vært med i næringen lenge vet at det svinger, men det gjør det likevel ikke mindre krevende når vi er nede i en bølgedal.

God dialog med dere i næringen er viktig for å komme oss best mulig gjennom denne krevende situasjonen.

Det er også avgjørende at næringen er tilpasningsdyktig og griper nye muligheter.

*

Ett eksempel på det er rekefiske i Barentshavet.

Der er rekebestanden i god forfatning, og kvoterådet for 2025 er økt fra 2024.

Jeg har med glede registrert at fangsten av reker også har økt, og eksporten ikke har vært høyere på over 20 år.

Fortsatt tas under halvparten av kvoterådet, og det er med andre ord stort potensial for ytterligere vekst i rekenæringen

*

Regjeringen er svært opptatt av at næringen jobber for å ivareta god kvalitet. 

I en tid med lave kvoter må vi få enda større verdi ut av hver eneste fisk som tas opp av havet. 

Vi ser dessverre flere eksempler på at det er kvantum, ikke kvalitet, som gir fiskerne best pris, særlig på fersk fisk.

Slik skal det ikke være.

Det skal lønne seg å ha god kvalitet, og jeg vet at havfiskeflåten er dyktige på å investere i moderne teknologi for bearbeiding og frysing om bord, slik at kvaliteten ivaretas.

Kvalitet er ikke bare viktig for at næringen selv skal øke sin inntjening – når over 90 prosent av sjømaten eksporteres er det også avgjørende for at Norge som sjømatnasjon skal opprettholde det gode omdømmet vi har.

*

Regjeringen jobber også – sammen med næringen – for å øke sikkerheten til sjøs.

Å være fisker kan være risikofylt.

Dessverre ser vi fortsatt at det skjer ulykker og dødsfall til havs.

Det skal ikke være slik at man går på jobb som fisker, og aldri kommer hjem igjen.

Hvert dødsfall er en tragedie som rammer familie, venner, kollegaer og lokalsamfunn hardt.

Regjeringen har en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på nærings- og fritidsfartøy.

Sjøfartsdirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide en handlingsplan som ledd i oppfølgingen, og Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet ble lansert i slutten av 2024. 

Planen er utarbeidet av direktoratet i samarbeid med Kystverket, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og politiet.

I tillegg har det vært tett dialog og samarbeid med ulike representanter fra sektoren.

På dette området er vi helt avhengig av at vi alle jobber mot et felles mål.  

*

For å bidra til at norsk sjømat når forbrukerne der ute i verden, er arbeidet med å sikre sjømaten god markedsadgang høyt prioritert.

Vi ser at uforutsigbare markeder og strengere importregimer preger verdenshandelen i økende grad.

Likevel var 2024 et meget godt år for nye handelsavtaler.

Det ble fremforhandlet omfattende avtaler med land som India og Thailand.

Vi oppdaterte også avtalene med Chile og Ukraina.

Regjeringen holder trykket oppe i markedsadgangsarbeidet.

Det er viktig for norske arbeidsplasser og samfunn langs hele kysten.

Per dags dato jobber vi bl.a. med å ferdigstille forhandlinger med Malaysia, MERCOSUR og Vietnam.

*

Regjeringens satsing på eksport skjer også gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer», som ble lansert i mars 2022.

Reformen er bygget på at vi lykkes best når vi samarbeider på tvers.

Når kloke hoder i både privat og offentlig sektor drar i lag, kan vi få til store ting.

I oktober i fjor annonserte vi at sjømatnæringen blir regjeringens sjette eksportsatsing.

Og til våren får vi et forslag fra «Nasjonalt eksportråd» til innhold i satsingen.

Det blir spennende å se hva eksportrådet foreslår av konkrete satsinger for norsk sjømatnæring.

*

Samtidig som vi står i en krevende situasjon med lavere kvoter og urolige tider, skal også havflåten gjennom en grønn omstilling.

Her må alle næringer bidra, både på land og til havs.

Det innebærer å tilpasse seg strengere krav om å redusere CO2-utslipp fra havflåten.

I desember signerte jeg og næringen et klimapartnerskap for å bidra til fortgang i utslippskuttene i næringen.

Dette kommer i tillegg til støtten næringen får gjennom virkemiddelapparatet – fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.

Sammen skal vi jobbe for at den norske fiskeflåten får gode forutsetninger for å seile i front i den grønne utviklingen til havs.

*

Kjære alle sammen.

Da går jeg inn for landing.

Fiskerinæringen bidrar til arbeid og aktivitet langs hele kysten og skaper store verdier for landet.

Det skal dere være stolte av.

Og en ting er sikkert: Det kommer ikke av seg selv.

Det er takket være innsatsen til alle som på ulike måter arbeider i og for denne næringen.

Blant annet alle dere som sitter her i salen, og medlemmene dere representerer, som står på tidlig og sent for å fange, foredle og levere et førsteklasses produkt til et globalt marked.

I internasjonal sammenheng er Norge en stor sjømatnasjon og spiller en helt sentral rolle som leverandør av et førsteklasses produkt til forbrukere i alle verdenshjørner.

Det skal vi i fellesskap bygge videre på.

Takk for meg!

***