Femti år med genbank for verpehøns på Hvam

Denne uken ble det markert at det var femti år siden genbanken for verpehøns ble etablert på Hvam videregående skole i Akershus. Genbanken sikrer tolv raser og linjer av nasjonal verdi, deriblant den norske jærhøna.

Genbanken for verpehøns ble forløperen til det strategiske genressursarbeidet i Norge som etter hvert omfatter øvrige husdyrraser, jord- og hagebruksplanter og skogstrær. I moderne norsk fjørfebransje er det viktig både å få tilgang det beste avlsmateriale og å vite at vi har tatt vare på avlsmateriale som ikke lenger er i bruk. Genbanken selger smittesertifiserte rase- og produksjonshøns til hobbybrukerne. På denne måten bidrar genbanken til å begrense spredning av smitte som kunne gått utover fjørfebransjen. Norsk fjørfebransje kjennetegnes av langt mindre smitte enn i mange andre land.

Landbruks- og matdepartementet øremerker årlig midler til genbanken og delfinansierte en større oppgradering av genbanken i 2022.

– Det er godt å se at tilskuddet og ekstramidler til utbedring har bidratt både til å sikre verdifullt og nasjonalt genmateriale for verpehøner som kan komme til god nytte i framtida, til økt kunnskap, og friske dyr til hobbybrukerne, sa ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet Pål Vidar Sollie under markeringen.

Genbanken er et godt eksempel på hvordan mangfoldet av samarbeidspartnere står sentralt i bevaring av mangfoldet av genressurser i Norge. Foruten Hvam vgs. selv og Akershus fylkeskommune, er Norsk genressursenter ved NIBIO, Animalia, NMBU, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Norsk Fjørfelag og Norsk rasefjærfeforbund involvert og bidrar med sine ulike roller og med utfyllende kompetanse.

Genbanken på Hvam inngår i det norske bevaringsarbeidet som er forankret i den nasjonale strategien og tiltaksplanen for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk.