Ny stortingsmelding:
Fagskolene skal få mer penger og større handlingsrom
Pressemelding | Dato: 14.03.2025 | Kunnskapsdepartementet
Regjeringen fortsetter satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning. Med den nye stortingsmeldingen vil regjeringen løfte fagskolene gjennom styrket finansiering, mer frihet og flere karriereveier for fagarbeidere.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren legger fram fagskolemeldingen

Se sendingen her
– Fagskolen er en juvel i utdanningssystemet vårt. For å lykkes med den grønne og digitale omstillingen vi skal gjennom er vi helt avhengige av tilbudet til fagskolene. De gir praksisnære, korte utdanninger som er tett på arbeidslivet. Med denne meldingen gir vi fagskolene et skikkelig løft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Styrker finansieringen av fagskolene
Regjeringen vil gi mer penger til fagskolene ved å øke satsen per studieplass med 14 prosent.
– Siden 2021 har regjeringen gitt penger til 2 000 nye studieplasser til fagskolene, og vi vil fortsette å øke antallet nye studieplasser. Nå vil vi også gi fagskolene styrket finansiering og større handlingsrom, sier Aasland.
Regjeringen vil gi fagskolene rammetildeling av driftsmidlene. Det betyr mindre detaljerte føringer for pengene og mer fleksibilitet.
– Med mindre detaljstyring av pengene vil fagskolene få større frihet og bedre forutsetninger for å tilpasse utdanningstilbudene til skiftende behov i arbeidslivet, og hva studentene etterspør, sier Aasland.
Fagarbeidere skal få en tydeligere karrierevei
Med økende kompetansekrav i arbeidslivet må flere lære mer gjennom hele yrkeslivet, og flere må kunne få mer avansert kompetanse gjennom fagskoleutdanning. Flere innspill til meldingen har pekt på at dagens rammeverk hindrer utviklingen av mer avanserte fagskoleutdanninger. Fagskoleutdanninger skal derfor ikke lenger være begrenset til nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). I kvalifikasjonsrammeverket er utdanninger plassert på ulike nivå, etter hvor avansert læringsutbytte studenten kan oppnå.
Regjeringen vil nå gi fagskolene mulighet til å tilby høyere yrkesfaglig utdanning på NKR-nivåene 6 og 7, og utdanningen skal plasseres i en egen yrkesfaglig søyle. Denne blir en parallell til søylen for universitets- og høyskoleutdanning.
– At vi nå vil opprette en egen søyle for yrkesfaglige utdanninger er et viktig grep, som mange i sektoren har ønsket seg lenge. Jeg er glad for at vi nå har funnet en god løsning for å tilby fagskoleutdanninger på et mer avansert nivå. De som tar yrkesfag på videregående, får nå flere muligheter i sin karrierevei videre, og enda flere muligheter til å spesialisere seg gjennom hele arbeidslivet, sier Aasland.
Dette vil regjeringen gjøre
Fem hovedgrep
- Øke satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng
- Gi fagskolene mer handlingsrom gjennom rammetildeling av driftsmidler
- Åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en egen yrkesfaglig søyle
- Legge frem et forslag om å endre fagskoleloven for å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag
- Bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med kompetansebehovene i hele landet
Flere tiltak
- Etablere et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter i Tromsø
- Kartlegge behovet for velferdstilbud for studenter ved fleksible utdanningstilbud
- Utrede kvalitetsbegrepet i høyere yrkesfaglig utdanning
- Styrke tilsyn med fagskoleutdanning og fagskolenes systematiske kvalitetsarbeid
- Bidra til mer forskning på kvalitet i yrkesopplæring og -utdanning
- Sikre muligheter for økt internasjonalt samarbeid
- Ta initiativ til at fagskolelærerutdanningen styrkes og er tilgjengelig over hele landet
- Støtte opp under fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle og ansvar for høyere yrkesfaglig utdanning
- Det er 850 000 sysselsatte i Norge med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Det er en tredjedel av hele arbeidsstyrken. Av dem har mer enn 660 000 yrkesfaglig kompetanse.
- Aldri før har flere elever begynt på yrkesfag. For dem er fagskoleutdanning veien videre for formell videreutdanning og livslang læring.
- Fagskolene tilbyr praksisnære, arbeidslivsrettede utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv, og som er tilpasset behovene i arbeidslivet og studentenes bosteds- og livssituasjon.
- 70 prosent av fagskolestudentene tar deltidsutdanning. De fleksible utdanningstilbudene med ulik varighet gjør at folk kan videreutdanne seg, uten å være borte fra jobb og andre forpliktelser mer enn nødvendig.
- Både Navs bedriftsundersøkelse og NHOs Kompetansebarometer viser tydelig at etterspørselen etter fagkompetanse er stor. NHOs Kompetansebarometer viser at 70 prosent av bedriftene i distriktene strever med å få tak i nok folk med rett kompetanse.
- Fagskolekandidater er stadig viktigere, også for de kommunale og statlige helse- og velferdstilbudene.