Et viktig kvalitetsløft for barnevernet

• Prop. 83 L (2024–2025) – Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)

– Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet i Norge, og veldig mange foreldre og barn får god hjelp. Samtidig har det vært flere alvorlige saker de siste årene der barnevernet ikke har klart å gi barna den hjelpen de trenger. Flere rapporter og utredninger har også pekt på utfordringer i barnevernet. Nå tar vi viktige grep for å sikre at barna får god og tilpasset hjelp, og at de får oppleve trygge relasjoner, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Kvalitetsløftet skal gi barna som trenger hjelp fra barnevernet mer forutsigbarhet og stabilitet, og omfatter tre hovedområder: bedre tilbud til barn på barnevernsinstitusjon, bedre rettssikkerhet for barn og foreldre når barn må flytte ut av hjemmet og økt kvalitet og handlingsrom i kommunalt barnevern. Samlet sett skal tiltakene gi et kvalitetsløft i barnevernet.

Bedre og mer stabile rammer for barn i fosterhjem, og deres fosterforeldre

Regjeringen vil gi økt beslutningsmyndighet til fosterforeldre, mer forutsigbare økonomiske rammer, klagerett ved flytting for både barn og fosterforeldre, og muligheten for varig fosterhjem for barn som ikke kan flytte tilbake til foreldrene.

– Gjennom kvalitetsløftet foreslår vi tiltak som skal gi fosterforeldre bedre forutsetninger for å ivareta omsorgen for barna, blant annet gjennom økt beslutningsmyndighet og mer forutsigbare økonomiske rammevilkår. Fosterforeldre gjør en svært viktig innsats for samfunnet generelt og barna spesielt, og det er viktig at dette anerkjennes gjennom stabile rammer for oppdraget, sier Vågslid.

I kvalitetsløftet foreslås det også å gi barnevernstjenesten rett til midlertidig å stanse skadelig samvær mellom foreldre og barn. Målet er å beskytte barn bedre mot samvær som kan være skadelig for dem, og gi en klar hjemmel for raskt å kunne gripe inn.

En ny innretting av institusjonstilbudet

Målet er at alle barn som trenger et institusjonstilbud skal få et helhetlig og bedre tilpasset omsorgs- og hjelpetilbud, som legger til rette for at barna får være i ro og slippe gjentatte flyttinger. Barnas behov og ressurser skal kartlegges før innflytting, og helseteam fra spesialisthelsetjenesten skal sørge for at barna får den helsehjelpen de trenger.

– Vi må tenke nytt om hvordan vi innretter institusjonstilbudet for barna som ikke kan bo hjemme. Barna er ulike, og de har ulike behov. Institusjonstilbudet skal omstilles til mer fleksible institusjoner som kan ivareta ulike og skiftende behov på en bedre måte. For at barn på institusjon skal få helhetlig og tilpasset hjelp, må tjenestene samarbeide, og komme dit barna er. Målet er at barna skal få bedre hjelp der de bor, uten å måtte flytte, sier Vågslid.

• Ny innretting av institusjonstilbudet

Endringer i kompetansekrav både i det kommunale barnevernet og på barnevernsinstitusjonene

Både det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene får større handlingsrom til å sette sammen en personalgruppe med bredde i kompetanse og erfaring:

• Kravet om mastergrad i det kommunale barnevernet avgrenses til ledere og stedfortredere.
• Kravet om bachelorgrad i barnevernsinstitusjonene suppleres med flere måter å oppfylle kravet på. Endringen innebærer særlig å anerkjenne kompetansen til de med praktisk arbeidserfaring.

– Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet. Jeg ønsker en ny tilnærming til kompetanseheving, med større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet. Høy formell utdanning er viktig, men vi bør også legge vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise. Denne endringen vil gi større fleksibilitet når det skal rekrutteres personell, sier Vågslid.

Statsråden fortsetter:

– Endringen i kravene betyr ikke at regjeringen ser bort fra kompetansebehovene i sektoren. Men vi mener utfordringene kan løses bedre gjennom gode muligheter til faglig oppdatering og utvikling gjennom hele yrkesløpet.