Utvalgte hurtiglenker

    Nyheter

    Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2025 fra Justis- og beredskapsdepartementet

    Nyhet | Dato: 24.06.2025 | Sist oppdatert: 26.06.2025 | Justis- og beredskapsdepartementet

    Her er de viktigste endringene som trer i kraft på Justis- og beredskapsdepartementets område 1. juli 2025. Enkelte av oppføringene under har allerede trådt i kraft, mens andre trer i kraft litt etter 1. juli.

    Regler som åpner for generell bevæpning av politiet fra 20. juni

    20. juni trådte endringer i politiloven som åpner for at Politidirektoratet kan beslutte bevæpning i daglig tjeneste i kraft. Politidirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, heru (rundskriv)nder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte. Bevæpning av politiet skal altså ikke være standard i alle situasjoner. Høring om forslag til permanente regler om generell bevæpning skal utarbeides, med sikte på at regler er plass i løpet av 2026.

    Reglene om PSTs bruk av åpent tilgjengelig informasjon trer i kraft 1. juli 2025

    Fra 1. juli 2025 kan PST kunne lagre, systematisere og analysere åpent tilgjengelig informasjon for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger. Det er endringer i politiregisterloven og -forskriften som gjør dette mulig.

    Fullmakter til å regulere det sivile arbeidslivet i sikkerhetspolitisk krise og krig trer i kraft 1. juli 2025

    Et nytt kapittel i sivilbekyttelsesloven, med en rammeregulering av sivil arbeidskraftberedskap, gjelder fra 1. juli. Kapittelet gir kongen hjemmel til å pålegge arbeidsplikt for myndige personer mellom 18 og 72 år når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare.

    Slike plikter og reguleringer kan kun fastsettes dersom de er nødvendige for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.

    Fra 20. juni skal Sivil klareringsmyndighet klarere personell knyttet til Statsministerens kontor og til Nasjonal sikkerhetsmyndighet

    Endringen i bestemmelsen om klareringsmyndighet er en forskriftsfesting av etablerte ordninger om at ansvaret for klarering av personell tilknyttet Statsministerens kontor er overført fra Statsministerens kontor til Sivil klareringsmyndighet, og at ansvaret for klarering av personell tilknyttet Nasjonal sikkerhetsmyndighet er overført fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet til Sivil klareringsmyndighet.

    1. juli blir seksuell omgang uten samtykke inkludert i voldtektsbestemmelsen

    Flere endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd trer i kraft 1. juli. Den viktigste endringen er at voldtektsbestemmelsen utvides til å ramme den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Voldtektsbestemmelsen får også et nytt straffalternativ som rammer den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det. I tillegg er bestemmelsen om minstestraff for voldtekt til samleie mv. opphevet.

    Regjeringen går også bort fra å angi normalstraffenivåer for voldtekt i lovforarbeidene. Bestemmelsen om misbruk av overmaktsforhold og lignende utvides slik at den rammer den som skaffer seg selv eller andre seksuell omgang ved å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon. Endringene skal styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling og styrke barns vern mot seksuell utnyttelse.

    Fem tidligere tingretter deles opp i nye enheter

    20. juni ble rettskretsene endret, slik at fem tidligere tingretter deles opp i nye enheter. Norge har etter endringen 28 tingretter.

    Rekonstruksjonsloven forlenges til 1. juli 2026

    Den midlertidige loven om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) forlenges fram til 1. juli 2026. Den var egentlig ment å bli opphevet 1. juli 2025.

    Fra 15. august 2025 kan varetekt gjennomføres med ‘fotlenke’

    Den nye hjemmelen i straffeprosessloven § 184 B åpner for at varetekt kan gjennomføres utenfor fengsel, med elektronisk kontroll, såkalt fotlenke. Det innebærer at retten kan, istedenfor varetektsfengsling, beslutte at varetekten skal gjennomføres ved at siktede må oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll (fotlenke). Hjemmelen gjelder alle aldersgrupper. Den endrer ikke terskelen for bruk av varetekt.

    Fra 1. juli får innsatte i fengsel rett til advokatbistand ved de mest alvorlige inngrepene etter straffegjennomføringsloven

    Endringene i rettshjelpsloven innebærer at innsatte som er utsatt for hel utelukkelse fra fellesskapet, eller som er plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng, har krav på rettshjelp for å klage eller vurdere klage på vedtaket.

    Stortinget vedtok regjeringens forslag til fri rettshjelp i enda flere saker, og en høring med forslag til endringer i stykkprisforskriften vil sendes ut over sommeren. 

    Fra 1. juli er det krav til barneomsorgsattest for å bli oppnevnt som medlem eller leder av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen

    Personer med anmerkninger om dom eller vedtatt forelegg for nærmere angitte straffebud kan ikke oppnevnes. Konsekvenser ved øvrige anmerkninger skal vurderes konkret. Kravet om å legge fram barneomsorgsattest gjelder også for sittende medlemmer og leder. Det landsomfattende Tilsynsrådet for kriminalomsorgen skal kontrollere behandlingen av domfelte og innsatte i kriminalomsorgen, deriblant bruk av isolasjon og andre kontrolltiltak i fengslene.

    Fra 1. juli har Gjenopptakelseskommisjonen og kriminalomsorgen tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret

    Endringene sikrer at Gjenopptakelseskommisjonen (Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker) og kriminalomsorgen har hjemmelsgrunnlag for å innhente fra Folkeregisteret opplysninger som er nødvendige for deres behov, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

    Fingeravtrykk lagres lengre i utlendingssaker

    Endringen i utlendingsforskriften innebærer at fristene for sletting av fingeravtrykk forlenges, og at reglene blir mer enhetlige og forenklede ved at alle fingeravtrykk som er opptatt i visum- og oppholdssaker skal ha en lagringstid på 20 år fra siste registrering.

    Fra 1. juli innføres hjemmel for behandling av søknader om stønad til tilbakevending til hjemlandet i utlendingsloven

    Ordningen med tildeling av stønad til tilbakevending til utlendinger med beskyttelse i Norge som velger å flytte tilbake til hjemlandet, forankres i utlendingsloven. Lovfestingen klargjør blant annet at Utlendingsnemnda er klageinstans. Videre klargjøres hjemmelsgrunnlaget for behandling av personopplysninger i slike saker. Endringen legger til rette for helautomatiserte avgjørelser, med manuell behandling av saker som innstilles på avslag.

    Fra 1. august endres vilkårene for familiegjenforening mellom barn med beskyttelse i Norge (asyl eller kollektiv beskyttelse) og barnets foreldre og søsken

    Det innføres unntak fra foreldre og søskens rett til familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse (asyl eller kollektiv beskyttelse) dersom en oppholdstillatelse vil føre til utøvelse av bigami i Norge. Det innføres også et krav om at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder dersom denne allerede har en oppholdstillatelse i Norge. I slike tilfeller henvises søkeren til å søke familiegjenforening som ektefelle eller samboer. Det er da de alminnelige vilkårene for familiegjenforening med ektefeller eller samboere som gjelder, herunder krav til sikret underhold.

    Fra 1. september endres vilkårene for rett til permanent oppholdstillatelse

    Når endringen trer i kraft er det ikke lenger krav om at utlendingen må dokumentere gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men vedkommende må fortsatt dokumentere ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår. Endringene legger til rette for automatisert saksbehandling av søknader om permanent oppholdstillatelse. Videre er loven endret slik at alle vilkårene for permanent oppholdstillatelse, med unntak av selvforsørgelseskravet, må være oppfylt på vedtakstidspunktet. For selvforsørgelseskravet er det tilstrekkelig at dette er oppfylt på søknadstidspunktet.

    Strengere norskkrav for rett til permanent oppholdstillatelse fra 1. september

    Regjeringen hever kravet til ferdigheter i norsk muntlig for at en utlending kan få rett til permanent oppholdstillatelse. Etter 1. september er norskkravet hevet ett nivå, fra nivå A1 til A2. Nivåene følger det felleseuropeiske rammeverket for språk og skalaen A1, A2, B1, B2, C1 og C2, der A1 er det laveste nivået.

    Fra 2. juni er det gjort tilpasninger i utlendingsloven som følge av nye EU-forordninger om Schengen Information System (SIS)

    Stortinget vedtok i 2022 at EUs forordninger om Schengen Information System (SIS) skulle gjelde som norsk rett. Forordningene forplikter blant annet medlemslandene i Schengen-samarbeidet til å registrere utlendinger som plikter å forlate territoriet, og utlendinger som skal nektes innreise og opphold, i en felles database. Registreringene er søkbare for alle medlemslandene, og bidrar til å styrke sikkerheten og kontrollen på Schengen-territoriet. Det er nå gjort tilpasninger i utlendingsloven som tilrettelegger for en så effektiv saksflyt som mulig innenfor rammene av det Schengen-regelverket som Norge allerede er bundet av. Tilpasningene legger til rette for at utlendinger med ulovlig opphold i Norge effektivt forlater Norge og resten av Schengen- og EU-området, samt om nødvendig hindres i å reise tilbake igjen.

    Til toppen