En sammenhengende og forbedret akuttmedisinsk tjeneste

• Meld. St. 23 (2024–2025). Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

– Innbyggere med akutt sykdom og skade skal få rask og trygg helsehjelp i hele landet. Vi må styrke den lokale akuttberedskapen ved å ta alle ressurser i bruk og sørge for bedre prioritering og styring av de ressursene vi har, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

I stortingsmeldingen vises det til eksisterende prosjekter i Telemark, Lillehammer og Røros som gode eksempler på hvordan helseforetak og kommuner sammen finner gode løsninger for å opprettholde og videreutvikle beredskapen.

– Vi må bre ut disse innovative modellene som er utprøvd lokalt og ta i bruk teknologi og personell på nye måter. Nå ber vi sykehus og kommuner gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene i fellesskap, slik at pasienter får forutsigbar og god hjelp når de trenger det, sier Vestre.

Dette er tiltakene

Stortingsmeldingen tar hensyn til innspillene som er kommet om at finansiering av legevakt ikke treffer tjenestens behov. Regjeringen vil derfor opprettholde folketrygdfinansieringen av legevakt, men ta sikte på å styre all aktivitetsbasert finansiering til kommunen.

Meldingen fremmer også en rekke tiltak for å styrke legevakt:

• Redusere ventetidene på legevaktene ved å utnytte kapasiteten i allmennlegetjenesten, bedre integrasjon mellom legevakt og øvrig allmennlegetjeneste, og utrede oppgavedeling
• Bidra til at alle kommuner har legevakt som er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart
• Utvikle tilskuddet for legevakt i distrikt til et bredere tilskudd til allmennlegetjenester i distriktskommuner
• Utrede hvordan digitale løsninger som video og KI kan brukes i legevaktordningen

Helse- og omsorgsdepartementet vil også se på hvordan kommunalt øyeblikkelig døgntilbud kan benyttes i de akuttmedisinske tjenestene og hvordan befolkningens egenberedskap og førstehjelpskompetanse kan styrkes. Vi vil også be Helsedirektoratet innhente kunnskap for et nytt verktøy for beslutningsstøtte for medisinsk nødmeldetjeneste og styrke opplæringen av operatørene i AMK og legevaktsentralene.

Regjeringen har vurdert ulike modeller for operatøransvaret i luftambulansetjenesten. En modell med offentlig drift vil ha stor risiko og kan bli vesentlig dyrere enn i dag. De regionale helseforetakene har derfor fått i oppdrag å gå i forhandlinger med sikte på å vurdere eventuell direktetildeling av operatøransvaret for ambulansehelikoptertjenesten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.