Ny rapport fra Arktisk råd anbefaler at de arktiske landene forsterker handling for å redusere utslipp av svart karbon

Det er viktig å redusere utslippene av svart karbon både for å dempe temperaturstigningen i Arktis og globalt, samt for å redusere helseplager, og det er utslippsreduksjoner i og nær Arktis som vil ha størst klimaeffekt. En ny rapport fra Arktisk råd viser at de arktiske landene allerede har redusert sine samlede utslipp betydelig.

I 2017 ble Arktisk råds utenriksministermøte enige om et kollektivt mål om å redusere utslipp av svart karbon med 25–33 prosent fra 2013-nivå innen 2025, samt å arbeide for å redusere samlede metanutslipp betydelig.

Svart karbon er ørsmå partikler av fint svevestøv som absorberer sollys og fører til oppvarming av atmosfæren. I tillegg medfører utslippene at snø og is smelter når partiklene legger seg på disse overflatene, som gir enda mer oppvarming. Den oppvarmende effekten av svart karbon er betydelig høyere i Arktis enn globalt.

Denne type luftforurensning er den miljømessige viktigste årsaken til dårlig helse og for tidlig død.

Både svart karbon og metan er såkalte kortlevde klimadrivere, eller superforurensere. De oppholder seg mye kortere i atmosfæren enn for eksempel CO2. Kutt i utslippene vil derfor ha relativt rask effekt på temperaturen.

Myndighetsrepresentanter fra de åtte medlemslandene i Arktisk råd har utarbeidet en rapport som oppsummerer hvor mye svart karbon landene allerede har kuttet, og deler kunnskap om hvordan utslippene ytterligere kan reduseres. Rapporten viser at de arktiske statene allerede har redusert sine samlede utslipp betydelig. Utslippene av svart karbon er samlet sett redusert med 20 prosent mellom 2013 og 2022. Dermed er de arktiske statene nær ved å nå sitt felles reduksjonsmål. Rapporten har også en rekke anbefalinger til hvordan landene kan fortsette å redusere utslippene av svart karbon og metan.

Norge har hatt lederskapet i Arktisk råd i perioden 2023–2025, og har ledet arbeidet med rapporten.