Distriktene har høyest sysselsetting av ukrainere
Pressemelding | Dato: 26.06.2025 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Nye analyser i Regionale utviklingstrekk 2025 viser at sysselsettingen blant ukrainske flyktninger er høyest i distriktskommuner. – Det viser at mange distriktskommuner har klart å integrere flyktninger raskt og har et arbeidsliv med behov for arbeidskraft, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
Regionale utviklingstrekk publiseres av Kommunal- og distriktsdepartementet og gir en oversikt over langsiktige samfunnsutviklingstrekk innenfor en rekke tema som er relevante for distrikts- og regionalpolitikken.
– Rapporten gir viktig faglig innsikt i utviklingstrekk i ulike deler av landet. Denne kunnskapen er avgjørende for å føre og videreutvikle en god og kunnskapsbasert regional- og distriktspolitikk – slik at folk kan bo, jobbe og leve gode liv i hele Norge, sier Stenseng.
God integrering i distriktene
Innvandringen fra Ukraina har gitt befolkningsvekst i alle deler av landet, også i distriktene, som ellers ville hatt befolkningsnedgang. Ukrainere er nå den største innvandringsgruppen i distriktskommunene, mens innvandrere fra Polen utgjør fortsatt den største gruppen i sentrale kommuner.
– Vi ser at distriktskommunene rundt om i landet jobber godt med å ta imot og integrere de som kommer fra Ukraina. Dette gir også distriktene tilgang på nødvendig aribeidskraft, påpeker Stenseng.
Variert statistikk om Norge
Rapporten bygger på statistikk og analyser fra blant annet SSB, Husbanken, DFØ og Innovasjon Norge.
Andre viktige funn i rapporten er:
- Levekårene i Norge er generelt gode, men Finnmark skiller seg negativt ut med lavest forventet levealder, høyest selvmordsrate blant menn og mange som røyker.
- Det er fortsatt sentraliserende flyttemønstre – særlig unge flytter til sentrale områder. Finnmark har størst innenlandsk flyttetap og det største kvinneunderskuddet i landet.
- Befolkningen eldes, og eldrebølgen rammer hardest i distriktene, spesielt i Innlandet. Fødselstallene er lave, og stadig flere fylker har fødselsunderskudd.
- De minste kommunene har størst utfordringer med å opprettholde tjenestetilbud. Antall skoler går ned, særlig i distriktene, og fastlegetjenesten er mest ustabil i små kommuner.
- Store geografiske forskjeller i boligmarkedet. I distriktene dominerer eldre eneboliger, mens byområder preges av høye boligpriser og presset leiemarked.
- Nye arealanalyser viser at det er avsatt omfattende arealer til hyttebygging, særlig i distriktskommuner.
- Kompetansenivået er høyere i sentrale områder. I flere distriktsfylker er det mange unge voksne som kun har grunnskoleutdanning.
- Yrkesfaglig kompetanse er viktigst i distriktene, og sysselsettingen blant personer med yrkesfaglig bakgrunn er høy i hele landet.
- Oslo, Viken, Rogaland og Vestland står for 63 prosent av verdiskapingen i Norge.
- Privat tjenesteyting er den viktigste driveren for fremtidig økonomisk vekst, særlig i Oslo og Akershus.
- Sysselsettingen i statlig sektor er konsentrert i sentrale områder, mens kommunal sektor har vokst i hele landet de siste årene.
- Distriktskommuner har mer ensidig næringsstruktur, ofte basert på stedbundne ressurser som landbruk, fiske og oppdrett.
- Vestland og Rogaland har høyest klimagassutslipp, blant annet grunnet jordbruk og industri.
- Flere bygg og veier i distriktene ligger i områder med skredfare, mens Trøndelag har flest bygninger i kvikkleireutsatte områder.