Del II av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet

Regjeringen følger i dag opp forebyggings- og behandlingsreformen med den varslede lovproposisjonen som tar for seg de strafferettslige og straffeprosessuelle sidene ved reformen.

– I høst la vi fram stortingsmeldingen «Trygghet, fellesskap og verdighet», som er regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Og i dag har justisministeren lagt fram en proposisjon som balanserer vanskelige spørsmål på narkotikaområdet. Sammen med stortingsmeldingen utgjør dette en rusmiddelpolitikk for fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Proposisjonen utgjør del II av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, tar for seg de strafferettslige og straffeprosessuelle sidene ved reformen.

– I dag har vi levert på valgløftet fra 2021, og lagt frem en lovproposisjon som skal sikre at personer med alvorlige og omfattende rusmiddelproblemer ikke blir straffet for sin sykdom. Samtidig slår Arbeiderpartiregjeringen fast at narkotikabruk er, og skal være, straffbart, for å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Regjeringen foreslår å lovfeste at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer normalt ikke skal straffes. Konkret betyr dette at tradisjonell straff ikke skal bli benyttet overfor voksne personer med en omfattende og langvarig rusmiddelbruk, og med en livsstil og helsesituasjon som preges av bruk av ulovlige rusmidler.

Regjeringen foreslår

  • En ny, samlet straffebestemmelse i legemiddelloven om bruk, erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk.
  • Det angis veiledende mengdegrenser (se egen faktaboks i bunn av saken) for hva som kan anses å være mindre mengder narkotika til egen bruk. Mengdegrensene er foreslått å være noe lavere enn i dag.
  • Lovfesting av en reaksjonsordning for personer over 18 år med et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med ubetinget påtaleunnlatelse eller straffeutmålingsfrafall ved befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.
  • Vurderingen av hvorvidt lovbryteren har et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», er en rettslig vurdering hvor flere momenter vil ha betydning. Sentrale momenter vil være omfanget av bruken, hvilket rusmiddel problemene gjelder, inntaksmåte for rusmiddelet og lovbryterens funksjonsevne og generelle livssituasjon.

Forebyggende tiltak innenfor og utenfor straffesak for de under 18 år

Narkotikabruk kan ha betydelige konsekvenser for den enkelte, menneskene rundt og for samfunnet.

– De aller fleste i Norge bruker ikke narkotika, heller ikke unge mennesker, selv om det har vært en økning. Det er urovekkende å se en økning i de yngste aldersgruppene. Vi må vise – særlig de unge – at ulovlige handlinger har en konsekvens, samtidig som vi skal gi trygghet, legge til rette for gode relasjoner og bygge tillit. Min jobb som helse- og omsorgsminister er å bidra til at de som har rusmiddelproblemer skal få god hjelp og oppfølging, sier  Vestre.

Det er et mål for regjeringen at færrest mulig begynner å bruke narkotika, og den forebyggende innsatsen overfor barn og unge er svært viktig.

– Arbeiderpartiregjeringen foreslår derfor lovendringer som vil føre til at de kommunale rådgivende enhetene for russaker blir benyttet mer enn i dag, både innenfor og utenfor straffesak. Innenfor straffesak innebærer det betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker som normalreaksjon. Her kan ungdom få råd, veiledning og informasjon om risiko og helsefare ved rusmidler, sier Aas-Hansen.

Møtene gjennomføres som en samtale med vekt på samarbeid og relasjonsbygging. Rådgiverne kan også informere om ulike tjenestetilbud og frivillige hjelpetilbud som finnes i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Bekjempe organisert kriminalitet

Regjeringen prioriterer å bekjempe organisert kriminalitet. For å lykkes med dette er det vesentlig å jobbe på mange fronter, på kort og lang sikt.

– Narkotika er den viktigste varen i organisert kriminalitet. Kjøp og salg av narkotika bidrar til vold, utnyttelse av sårbare mennesker og støtte til kriminelle nettverk. Gjengene har ingen plass i det norske samfunnet. Vi skal bekjempe dem, sier Aas-Hansen.

All befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk foreslås samlet i en ny straffebestemmelse, og denne skal ligge i legemiddelloven.

– Strafferammen for mindre mengder narkotika til egen bruk vil bli bot eller fengsel inntil 6 måneder. Større mengder, eller befatning med narkotika for salg, skal fortsatt reguleres i straffeloven, sier Aas-Hansen.

Ved å sikre at lovbrudd håndheves og får konsekvenser ønsker regjeringen å redusere og forebygge dette markedet.

– Vi er opptatt av å sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for å avdekke narkotikabruk. Dette er nødvendig for å sikre at forbudet oppfattes som reelt i befolkningen, ikke minst blant ungdom. Avdekking er også nødvendig for at politiet kan ilegge reaksjoner som har til formål å hjelpe ungdom ut av rusmiddelproblemer, sier Aas-Hansen. 

Regjeringen foreslår derfor en ny bestemmelse for rusmiddeltesting i narkotikasaker.  Denne skal legge til rette for at politiet kan og skal benytte den minst inngripende metoden i hver enkelt situasjon.

Dette vil normalt være spyttprøver, men kan i prinsippet også være urin- eller blodprøve.

Regjeringen foreslår

  • En ny bestemmelse om rusmiddeltesting (spytt-, urin- eller blodprøve) ved mistanke om bruk eller befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Slik testing kan bare utføres dersom det har betydning for sakens opplysning og det ikke er et uforholdsmessig inngrep. Bestemmelsen forutsetter at politiet skal benytte den minst inngripende metoden i den konkrete situasjonen. Dette vil normalt være spyttprøve.
  • Vi vil innføre en bestemmelse som gir politiet adgang til å undersøke om det foreligger tegn og symptomer på bruk av narkotika ved mistanke om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. En slik undersøkelse vil kunne bidra til et sikrere grunnlag for å avgjøre om rusmiddeltesting (spyttprøve, urinprøve eller blodprøve) kan og bør besluttes.
  • Normalreaksjonen for ungdom som har hatt befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, skal være betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker.
  • Det kan ta tid å bygge tillit og jobbe med ungdommers forhold til rusmidler. Derfor forslår Arbeiderpartiregjeringen en adgang til å pålegge inntil tre oppmøter ved rådgivende enhet for russaker i løpet av en periode på inntil tre måneder.
  • Politiet gis en ny hjemmel i politiloven til å henvise personer til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesak. Dette vil være et forebyggende verktøy for politiet i tilfeller hvor politiet ikke iverksetter etterforskning eller hvor en iverksatt etterforskning henlegges. Henvisning til rådgivende enhet for russaker er et frivillig tiltak, og manglende oppmøte vil ikke få rettslige konsekvenser.

Stoff Mengde
Heroin 2 gram
Kokain 2 gram
Amfetamin og metamfetamin  2 gram
Cannabis (hasj og marihuana)  15 gram
MDMA 1 gram / 5 tabletter
LSD 3 drypp / 2 mg renstoff
GHB/GBL 0,5 dl
Khat 2 kg
Legemidler (opioider og benzodiazepiner)  25 rusdoser
Sopp inneholdende psilocin/psilocybin  20 gram

Opptak fra pressekonferansen

Nett-tv Del II av førebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet

Se sendingen her

Se sendingen her

Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for ditt svar!

Det er ikke deg, det er oss.

Det oppsto en uventet feil med serveren. Prøv igjen senere.