Betre tilgang til pasientopplysningar for helsepersonell og auka pasienttryggleik

• Prop. 154 L (2024–2025). Endringar i helsepersonellova og pasientjournallova mv. (teieplikt og tilgjengeleggjering av pasientopplysningar)

– Vi må gi helsepersonell dei verktøya dei treng for å sikre at dei får tilgang til nødvendige opplysningar i vår felles helseteneste, samtidig som vi overheld reglar for teieplikt. Det gjer vi no, og vi tar dermed eit viktig steg mot ei meir effektiv og trygg helseteneste, seier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Forslaget medfører endringar i helsepersonellova og pasientjournallova, som er lover som regulerer teieplikt og tilgang til helseopplysningar.

Målet med endringane er å gjere regelverket meir digitaliseringsvennleg og betre eigna til å sikre pasienttryggleik gjennom effektiv informasjonsdeling.

Presiserer tilgang for helsepersonell

Helsepersonell skal vurdere om tilgjengeleggjering av opplysningar oppfyller lova sine krav om relevans og nødvendigheit for pasientbehandling.

I dag er det helsepersonellet som tidlegare har behandla pasienten som bestemmer kva opplysningar som kan bli delt med anna helsepersonell.

– ­Ei rettesnor for dei digitale helsetenestene er å gi rett informasjon på rett sted til rett tid. Mykje er allereie på plass, men dette vil gjere det enklare at informasjonen følger pasienten og når raskt fram, seier Vestre.

Vidare foreslår regjeringa å utvide tilgangen til å bruke opplysningar om andre pasientar i behandlinga av eigne pasientar. Dette er viktig for pasienttryggleik, slik at helsepersonell kan utveksle erfaringar som kan komme pasientane til gode.

Unntak frå teieplikta for kvalitetsforbetring

Det skal også bli enklare å utføre arbeid knytt til kvalitetsforbetring av helsetenestene.

Slik kan verksemda si leiing få tilgang til opplysningar om eigne pasientar i andre verksemder. Dette vil bidra til å forbetre behandlingsforløp og sikre høgare kvalitet i helsetenestene. Endringane vil mellom anna gjere det enklare å samarbeide ved gjennomgang og læring av alvorlege hendingar kor fleire verksemder har vore involvert i same forløp. Dette understøttar innretninga på den nye meldeordninga for alvorlege hendingar som ble einstemmig vedtatt av Stortinget 10. juni.

Eit anna døme på slikt kvalitetsforbetringsarbeid på tvers av verksemder er dei etablerte regionale perinatalkomiteane, som skal bidra til kvalitetsforbetring i svangerskaps-, fødsels- og neonatalomsorgen ved å identifisere områder med risiko for svikt, forbetringsområder og understøtte fagmiljøa sitt kvalitetsfremjande arbeid.

– Slik kan vi bidra til å førebygge uønskte hendingar i helsetenestene ved å kunne dele informasjon mellom alle verksemder som behandlar same pasient uavhengig av om dette er i kommunen eller i spesialisthelsetenesta, seier Vestre.

Pasientar si rett til innsyn

Regjeringa legg vekt på at pasientar skal ha kontroll over kven som får tilgang til deira helseopplysningar. Forslaget framhevar pasientars rett til å motsette seg tilgjengeleggjering av opplysningar, og sikrar at dei enkelt kan få innsyn i kven som har hatt tilgang til opplysningar om dei.

Regjeringa foreslår derfor at krava til kva som skal loggast i den enkelte verksemd både blir presisert og skjerpa. Bryt helsepersonellet teieplikta si, er dette straffbart.

– Når vi opnar opp regelverket og gjer det enklare å dele helseopplysningar, må det samtidig vere gode kontrollrutinar i alle verksemder ved at dei både loggar kven som har fått helseopplysningane om pasienten og at verksemdene har ein systematisk kontroll med at dei som har sett og brukt opplysningane har lov til å gjere det. Uautorisert bruk av helseopplysningane er uakseptabelt, seier Vestre.

Regjeringa foreslår også språklege og strukturelle endringar i lovverket for å gjere reglane enklare å forstå og bruke. Dette vil bidra til at helsepersonell og pasientar lettare kan navigere i regelverket og sikre at rettar og plikter blir ivaretatt.