Anker kjennelsen om minimumsytelser og uføretrygd til lagmannsretten

Saken vil kunne berøre personer som mottar uføretrygd i Norge, og som tidligere har bodd eller jobbet i andre EØS-land.

Saken reiser prinsipielle spørsmål som kan påvirke hvordan vi utformer den norske uføretrygden, og innretningen av regelverket. Vi mener derfor at norske domstoler bør ta stilling til dette spørsmålet, sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Ellen Bakken.

Springer ut av en enkeltsak

Den konkrete saken gjelder en norsk statsborger som er bosatt i Norge, og har bodd og jobbet i Norge og Irland. Han har fått innvilget uføretrygd fra Norge, men fikk avslag på uføreytelse fra Irland fordi han ikke oppfylte de irske vilkårene.

Den norske uføretrygden er beregnet på grunnlag av hans opptjening i folketrygden. Spørsmålet er om han i tillegg har rett til et garantitillegg etter trygdeforordningen artikkel 58.

Uenighet om norske regler

Etter trygdeforordningen, som er en del av EØS-avtalen, er det er opp til statene om de vil ha regler om såkalte minimumsytelser i tillegg til de vanlige reglene om uføretrygd. Hvis en stat velger å ha regler om minimumsytelser, skal et såkalt garantitillegg sikre at samlet ytelse ikke blir lavere enn den ville ha vært hvis alle trygdeperioder fra EØS-området hadde vært opptjent i bostedslandet.

Trygderetten mener i en kjennelse fra september i fjor at minste årlig ytelse til uføretrygd er en slik minimumsteytelse etter artikkel 58 i trygdeforordningen. Dette er staten uenig i, og mener minste årlige ytelse i folketrygdlovens kapittel om uføretrygd er en del av den vanlige ordningen for uføretrygd, som blir opptjent etter hvert som man bor eller jobber i Norge.

Staten mener at minste årlige ytelse ikke skal garantere en minsteinntekt for de med lav opptjening i trygden. Den er derfor heller ikke en minimumsytelse i trygdeforordningens forstand.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt Nav bringe kjennelsen fra Trygderetten inn for domstolen. Konsekvensen av at det tas ut søksmål er at kjennelsen fra Trygderetten ikke er rettskraftig. Inntil videre vil følgelig praktiseringen av regelverket fortsette som før.