Åpning av Landskappleiken 2025

Hva er norsk folkemusikk for deg?

Det spørsmålet blir stilt til flere forskjellige folkemusikere helt på slutten av dokumentarserien «Trollstemt», som NRK laget i forkant av Folkemusikkåret i fjor.

Jeg er sikker på at mange her har sett den serien, mange er jo med i den, til og med!

Den er veldig fin, synes jeg, den gir et godt innblikk i oppblomstringen av interessen for folkemusikk og folkedans som vi har sett i senere år.

Det er gode møter der, med musikere som forteller hva folkemusikken betyr for dem. I deres liv.

Og ja, på slutten så forsøker altså flere å si hva norsk folkemusikk er. Og det er ikke lett å definere kort!

Flere nevner selvsagt dette med overføringen, tradisjons-aspektet, at det er musikk laget av dem som kom før oss og læres videre. «Det blir gjort opp att», som Knut Buen sier. «Det er musikk som overleveres på øret», sier Inge Gjevre.

Så er det Odd Nordstoga, da, som tenker seg litt om og sier:

«Når noen spiller hardingfele, Per Anders Buen Garnås for eksempel, så er det akkurat som om den musikken er laget av landskapet og holder fast i din egen historie. Og det synes jeg er kjempevakkert. Og utrolig viktig», sier han.

Er ikke det vakkert sagt?

Folkemusikken vår og folkedansen, kulturarven vår – dette  er jo nettopp noe som hører oss til. Som har begynt der vi bor. Det er en del av det vi kommer fra, og binder oss sammen.

Gjør oss til oss.

Men - samtidig så er det jo noe enda større også.

Det er musikk med kraft i seg til å nå ut til flere, også over grenser, gjennom tider.

Ja, det er fortsatt veldig vårt og hører oss til – men også verden til.

Det er lokalt. Og universelt. Som all stor kunst og kultur.

Nordstoga er inne på det og, når han avslutter og sier at folkemusikken har dette i seg, som er som livet selv, uutgrunnelig, samtidig lett og ledig.

«Det fantes i musikken til Mozart og så finnes det pinadø i noen hardingfeleslåtter fra en dal i Norge», sier han.

«Like store høyder og like store rom – i en liten fele med fire understrenger».

**

Kjære alle sammen. Kjære alle folkemusikere og folkedansere.

Kjære Eidfjord. Kjære Landskappleik!

Det er en stor glede for meg å få komme hit og åpne årets landskappleik, slik jeg også hadde gleden av i fjor, på Gol.

Jeg har også tidligere hatt gleden å besøke landskappleik, så dette har jeg gledet meg veldig til! 

Det er jo en fantastisk mønstring. Landets aller eldste musikkfestival, må vi kunne si.

Alle som har fått sitte i salen og oppleve den vanvittige, intense spenningen når våre aller beste folkemusikere går i ilden, vet hvor stor kunst som oppvises under en kappleik. Hvor høyt nivået er. Det er en opplevelse for livet!

Samtidig så er det jo vel så mye stemningen og fellesskapet her som gjør inntrykk - og lokker oss tilbake!

Jeg kjenner godt til mye hyggelige folkemusikk-folk fra min tid i styret på Riksscenen, så jeg er ikke overrasket over at det er god stemning på Landskappleik, men…

Stemningen er jo mer enn god, den er særegen.

Folkemusikkmiljøet i Norge består jo av mange lokale lag og miljøer. Og det er tydelig at når alle dere kommer sammen i sommersol og fyrer opp under kjærligheten og engasjementet dere deler for musikken, dansen og ulike tradisjoner - og attpåtil får kappes! - så oppstår det mye god varme!

Mye glede! Og den er smittende!

Ja, faktisk så smittende at musikkspirer der ute forteller at det å få være med på landskappleik - og oppleve folkemusikkmiljøet - har inspirert dem til å gi seg i kast selv.

Dette vil folk være en del av!

Det sier ikke lite om hvor sterkt miljø dere har - og hvor viktig landskappleiken faktisk er!

Tusen takk, vil jeg si da, til alle dere som er med på å få den til. I år – og alle år.

Takk, FolkOrg, for den strålende jobben dere gjør, året gjennom. Det er ikke lite! Aslak og co, heia dere!

Og takk, tusen takk, til lagene som tar på dere å arrangere Landskappleik. I år: Tusen takk, Hardanger Spelemannslag!

Det ligger mye innsats og mye frivillighet bak de neste dagene. Mye kjærlighet og kreativitet også, som i kveldens åpningsforestilling. Den gleder jeg meg veldig til!

Vi, regjeringen, har fra start vært opptatt av å støtte opp under et mangfoldig, lokalt kulturliv - over hele landet.

Derfor har vi økt støtten til FolkOrg, for å støtte opp om arbeidet med Landskappleiken og Landsfestivalen for gammaldansmusikk, vi har økt potten i støtteordninger for kulturfrivillighet – og mer!

Men - det er klart vi kommer ingen vei uten alle dere som frivillig står på og holder kulturhjulene i gang.

Så takk, alle i folkemusikknorge.

For musikken. For dansen. For at dere ikke bare holder kulturarven i live, men i toppform.

Hva er norsk folkemusikk ….?

Nei, det er ikke lett å definere kjapt. Men ett svar er:

 

Det er fellesskap.

Gjennom tider. Over grenser.

Et stort fellesskap.

**

Det er en glede å erklære en Landskappleik i gang, men i år er jeg litt spent også! I år er jeg nemlig blitt bedt opp til å danse kappleiken i gang - med selveste Torkjell Børsheim!

En kultur- og likestillingsminister takker selvsagt ikke nei til dette. Vi har øvd, men… Ok. Jeg er klar for springar, Torkjell!