– Et svært viktig toppmøte i Haag i en urolig tid

– Verden har blitt farligere og mer uforutsigbar. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Det innebærer at vi må bruke en større del av felleskapets ressurser på forsvar enn vi har gjort tidligere. Regjeringen vil derfor gå inn for å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt for å styrke forsvarsevnen og trygge folk i Norge. Jeg ser fram til toppmøtet i Haag, hvor vi sammen med våre allierte skal beslutte en betydelig styrking av vår felles sikkerhet i Nato. Det er et svært viktig toppmøte i en urolig tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Dette koster mye, men vi har ikke råd til å la være. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina viser altfor tydelig hvor grunnleggende avskrekking og forsvar er, sier statsministeren.

Byrdefordeling

Natos generalsekretær Mark Rutte har foreslått at Nato-allierte forplikter seg til å bruke 5 prosent av BNP på forsvarsutgifter og forsvars- og sikkerhetsrelaterte tiltak. Av disse skal 3,5 prosent brukes på rene forsvarsutgifter. På forsvarsministermøtet i juni vedtok allierte nye kapabilitetsmål som skal sikre at Nato har nok og riktige styrker og kapabiliteter til å fylle behovet i planverket og alliansens oppgaver i fredstid. Dette krever at alle allierte bruker rundt 3,5 prosent av BNP på forsvar. 

– Norge og andre Nato-allierte må investere mer og raskere for å styrke forsvarsevnen vår. Langtidsplanen svarer godt på kravene som stilles til Norge. Men i lys av den økte trusselen fra Russland, må vi justere våre planer og skalere opp forsvaret vårt. Dette er helt nødvendig for at vi skal ha et troverdig forsvar og en kraftfull avskrekking. Alle allierte må bidra til at Natos kapabilitetsmål oppfylles, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Av rammen på 5 prosent vil 1,5 prosent gå til tiltak på sivil side som bidrar til å understøtte militær evne og styrke motstandsevnen.  

– Vi skal ikke bare investere i stridsvogner, ammunisjon og våpen. Vi må også investere i det som får forsvaret vårt til å fungere, som infrastruktur og kommunikasjon, sier Sandvik.

Sikkerhet i nord

Et aggressivt og risikovillig Russland må avskrekkes fra å true vår og våre alliertes sikkerhet.

– Russiske kapasiteter til sjøs og i luften på Kola-halvøya er intakte og utgjør en trussel for Norge og våre allierte. Dette gjelder også de kjernefysiske kapasitetene. Norge tar denne trusselen på alvor og arbeider aktivt i Nato for å avskrekke Russland og ivareta stabilitet i nord, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Urokkelig støtte til Ukraina

Stats- og regjeringssjefene vil også understreke alliertes vedvarende støtte til Ukraina. I mars ble det klart at partiene på Stortinget ble enige om å øke støtten til Ukraina til 85 milliarder kroner i 2025.

- Vår støtte til Ukraina ligger fast. Russlands angrep på Ukraina representerer en direkte trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Ukrainas forsvarskamp er en kamp om Europas fremtid. Vi vil fortsatt støtte Ukrainas militære forsvarskamp, og gi sivil støtte til den hardt prøvede ukrainske befolkningen, sier statsministeren.

Ukrainas president er invitert til middagen på det kongelige slott kvelden før toppmøtet starter. Der deltar også EU og Natos stillehavspartnere (Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea), som alle er sterke støttespillere for Ukrainas frihetskamp.

Samtidig vil utenriksministrene møtes i Nato-Ukraina-rådet (NUC). Der deltar Ukrainas utenriksminister på likefot med allierte.

Toppmøtet og sidearrangementer

Den historiske beslutningen om å styrke forsvarsalliansen vedtas av statsledere og regjeringssjefer i Det nordatlantiske rådet.

– På dette møtet vil vi sikre en mer rettferdig byrdefordeling i alliansen. USA vil fortsatt være avgjørende for vår felles sikkerhet, men nå er det nødvendig at øvrige allierte gjør mer for å styrke Natos slagkraft og avskrekkingsevne. Økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og sterk støtte til Ukraina vil være viktige temaer på toppmøtet, sier statsminister Støre.

Forsvarsministrene vil ha et eget møte 24. Juni om implementeringen av Natos nye kapabilitetsmål, tiltak for å styrke forsvarsindustrien, og videre militær støtte til Ukraina. Forsvarsministeren og representanter fra norsk forsvarsindustri vil også delta på et forsvarsindustriforum. Det vil også være ulike sidearrangementer og bilaterale møter.